Om halsbåndparakitt
Halsbåndparakitten (Psittacula krameri) er en stor og iøynefallende grønn papegøye som nå finnes i flere europeiske byer. Hannen kjennes igjen på det svarte halsbåndet med en rosa ring i nakken, mens hunnen har en ensfarget grønn fjærdrakt uten halsbånd. Begge kjønn har et kraftig, rødt kroknebb. Ungfuglene ligner hunnen, men er litt mer gulgrønne og har kortere hale.
Arten stammer opprinnelig fra Afrika og Sør-Asia. Etter at fugler rømte eller ble satt ut på 1960-tallet, har halsbåndparakitten etablert livskraftige bestander i flere europeiske storbyer. Den holder særlig til i parker, alléer og grønne byområder, der den ofte sees i små flokker. Ved felles overnattingsplasser kan flere hundre eller til og med tusenvis av fugler samles.
De høye, skingrende ropene gjør halsbåndparakitten lett å oppdage, lenge før du får øye på den.
Fuglemat til halsbåndparakitt
Har du halsbåndparakitter i nærheten og vil gjerne observere dem på nært hold? Arten lever hovedsakelig av frø, nøtter, knopper, frukt og bær. Det kraftige nebbet gjør det enkelt å åpne harde nøtter og frø.
På fôrplassen spiser den gjerne solsikkefrø, peanøtter, valnøtter og frisk frukt som epler og pærer. På grunn av størrelsen foretrekker den solide fôrbrett eller robuste fuglematere.
Nisthjelp til halsbåndparakitt
Halsbåndparakitten er en huleruger og bruker store trehuler som hekkeplass. Den kan også ta i bruk romslige fuglekasser.
Ettersom arten ikke er naturlig hjemmehørende i Norge og kan konkurrere med stedegne hulerugere om hekkeplasser, anbefales det normalt ikke å sette opp fuglekasser spesielt for halsbåndparakitter. Ønsker du å støtte det lokale fuglelivet, er det bedre å prioritere nisthjelp til stedegne arter.
Bildegalleri
Specifikasjoner
| Vitenskapelig navn |
Psittacula krameri
|
|---|---|
| Familie |
Psittaculidae
|
| Leveområde |
Halsbåndsparakitten er sjelden i Norge og har ikke etablerte bestander som i flere andre europeiske land. Enkelte fugler kan dukke opp i parker, hager og andre grønne byområder, men arten regnes ikke som en vanlig del av norsk bynatur.
|
| Føde |
Halsbåndsparakitten lever hovedsakelig av planteføde som knopper, blomster, frø, nøtter, frukt og bær. På fôringsplassen spiser den gjerne peanøtter, solsikkekjerner og andre større frø samt av og til frukt som eplebiter.
|
| Høyde |
40-42cm
|
| Vekt |
95-140g
|
| Levetid |
1 - 34 år
|
| Hekketid |
Januar–juni
|
| Reir |
Halsbåndsparakitten er en huleruger og bruker først og fremst eksisterende hulrom i store, gamle trær. Eldre trær med naturlige hulrom er derfor spesielt viktige hekkeplasser. I motsetning til mange mindre hagefugler er den ikke avhengig av tradisjonelle fuglekasser.
|
| Lyd |
Halsbåndsparakitten har et høyt, gjennomtrengende og umiskjennelig skrikende rop. Den roper ofte i flukt, slik at man gjerne hører den før man får øye på den knallgrønne fjærdrakten. Større grupper ved fôrings- og overnattingsplasser kan være spesielt høylytte.
|
| Kjennetegn |
Halsbåndsparakitten er en knallgrønn papegøye med lang, spiss hale og kraftig rødt nebb. Voksne hanner utvikler en smal svart og rosa halsring, mens hunner og ungfugler mangler den komplette ringen. De lange vingene og halen gir fuglen en slank silhuett i flukt.
|
| Avkom |
Halsbåndsparakitten legger 3–4 hvite egg. Den får vanligvis 1 kull i året.
|
Ofte stilte spørsmål om Halsbåndparakitten
Hvorfor ser man halsbåndparakitter i Norge?
Halsbåndparakitten er ikke en etablert vanlig hekkefugl i Norge slik den er i flere vesteuropeiske storbyer. Fugler som observeres her er som regel rømte eller forvillede burfugler, og arten har ikke en stor, stabil norsk bestand.
Hvor mange halsbåndparakitter lever i Norge?
Det finnes ikke en stor etablert norsk bestand av halsbåndparakitt som kan sammenlignes med bestandene i Nederland og Storbritannia. Norske observasjoner gjelder hovedsakelig enkeltfugler eller små grupper av rømte eller forvillede fugler.
Hva spiser halsbåndparakitten?
Halsbåndparakitten spiser blomster, frukt, bær, frø og nøtter. I Norge er arten ikke etablert som vanlig villfugl, så det finnes ikke grunnlag for å si at den norske bestanden er avhengig av hagefôring om vinteren.
Hvordan hindrer man halsbåndparakitter i å spise opp all fuglematen?
Velg en fôringsautomat med finmasket beskyttelsesbur slik at bare småfugler kommer til. Parakittene er for store. Da blir det mat igjen til meiser og spurver uten at parakittene skades. Vil du mate dem separat, fungerer en robust peanøttautomat godt.
Hekker halsbåndparakitten i fuglekasse?
Den foretrekker gamle reirhull etter flaggspett og kan også gnage ut et hulrom selv. Med det kraftige nebbet kan den utvide åpningen i en trekasse. En metallplate rundt inngangshullet eller en kasse av trebetong hindrer dette.