Om svartmeis
Svartmeisen (Periparus ater) er den minste av de europeiske meiseartene og er litt mindre enn blåmeisen. Den kjennes igjen på det svarte hodet med de karakteristiske hvite kinnene og den tydelige hvite nakkeflekken. Ryggen er grågrønn, mens undersiden er lys gråhvit.
Svartmeisen holder til først og fremst i barskog og blandingsskog, men de siste tiårene har den også blitt vanligere i eldre hager, parker og på kirkegårder med mange bartrær. Den er en standfugl i Norge, men om høsten og vinteren kan svartmeiser fra Nord- og Øst-Europa trekke sørover i stort antall. I kalde vintre besøker de også hager og fuglematere langt oftere enn ellers.
Fuglemat til svartmeis
Har du fått besøk av en svartmeis og vil gjerne hjelpe den? Om våren lever svartmeisen hovedsakelig av insekter og edderkopper. Utover høsten går den gradvis over til frø, og om vinteren setter den stor pris på energirik fuglemat.
Solsikkefrø, peanøtter, proteinrikt fettfôr og peanøttkaker med insekter er gode valg. Svartmeisen er en ivrig gjest ved både fuglematere og fôrbrett, og den henter ofte ett frø om gangen før den flyr til et trygt sted for å spise eller gjemme maten til senere.
Fuglekasser til svartmeis
Svartmeisen er en huleruger som hekker i naturlige trehuler, men den tar også gjerne i bruk fuglekasser. Arten foretrekker skog med mange bartrær, men etablerer seg også i hager og parker der slike trær finnes.
En fuglekasse med en innflygingsåpning på 28 mm passer godt til svartmeisen. Heng den på et rolig, kattesikkert og helst værbeskyttet sted, gjerne 2–3 meter over bakken. Vend innflygingsåpningen mot øst eller sørøst for å beskytte reiret mot sterk sol og regn. Har du bartrær i hagen, øker sjansen for at svartmeisen velger å hekke hos deg.
Bildegalleri
Våre fuglekasser for svartmeis
.jpg?profile=category_page_grid)
_RK_21.jpg?profile=category_page_grid)
_RK_13.jpg?profile=category_page_grid)
Spesifikasjoner
| Vitenskapelig navn |
Periparus Ater
|
|---|---|
| Familie |
Paridae
|
| Leveområde |
Svartmeisen er en vanlig hekkefugl i barskog og blandingsskog i store deler av Norge og er særlig knyttet til områder med gran og andre bartrær. Den kan også dukke opp i parker og hager med bartrær. De fleste blir i Norge hele året, men utenfor hekketiden kan svartmeisene streife over større områder på jakt etter mat.
|
| Føde |
Svartmeisen lever hovedsakelig av insekter og edderkopper, mens frø fra bartrær blir en viktig matkilde om høsten og vinteren. Den besøker også gjerne fôringsplasser, der den særlig spiser solsikkekjerner, hakkede peanøtter, små frø og energirikt fettfôr.
|
| Høyde |
11.5cm
|
| Vekt |
8-10g
|
| Levetid |
1 - 4 år
|
| Hekketid |
April - Juni
|
| Reir |
Svartmeisen hekker i små hulrom i trær og andre beskyttede steder, noen ganger overraskende nær bakken. Den bruker også gjerne egnede fuglekasser. En fuglekasse med et lite inngangshull på rundt 25 mm passer godt for svartmeis og bidrar til å holde større meiser ute. Reiret bygges hovedsakelig av mose og fôres med myke materialer som hår og fjær.
|
| Lyd |
"Svartmeisen har en lys og rytmisk sang som ofte består av to toner som gjentas raskt. Den kan minne om kjøttmeisens sang, men er som regel raskere, lysere og litt mer flytende. Ropene er fine og skarpe og kan ha en lett nasal klang. "
|
| Kjennetegn |
Svartmeisen er en liten, kompakt meis med blank svart isse og strupe, hvite kinn og en karakteristisk hvit flekk i nakken. Oversiden er hovedsakelig grålig, og vingene har to lyse vingebånd. Hanner og hunner er svært like.
|
| Avkom |
Svartmeisen legger 7–11 hvite egg med rødlige flekker. Den får 1–2 kull i året.
|
Fôret fuglemat til svartmeis
_FOR2CODE.jpg?profile=category_page_grid)
Ofte stilte spørsmål om svartmeisen
Hva er forskjellen på svartmeis og kjøttmeis?
Svartmeisen er tydelig mindre og mangler kjøttmeisens gule buk og svarte midtstripe. Se særlig etter den hvite flekken i nakken, som kjøttmeisen ikke har. Svartmeisen har dessuten grå rygg, gråbeige underside og to hvite vingebånd.
Hekker svartmeisen i fuglekasse?
Ja. Den hekker både i hulrom og i fuglekasser. Velg en kasse med et lite inngangshull, slik at større arter ikke kommer inn. De siste tiårene har svartmeisen stadig oftere hekket i eldre hager, parker og på kirkegårder, særlig der det finnes voksne bartrær.
Kommer svartmeisen til fuglebrettet?
Om vinteren er den en velkommen gjest ved fôringsplassen. Naturlig spiser svartmeisen insekter og edderkopper, men i kalde måneder går den over til frø, for eksempel granfrø. I strenge vintre forlater svartmeis skogen og søker mat i landsbyer og hager.