Om tyrkerdue
Tyrkerdua (Streptopelia decaocto) er en elegant og slank due med lang hale og et rolig uttrykk. Den er lettere bygd og lysere i fargene enn byduen. Fjærdrakten er hovedsakelig lys beige til gråbrun, noe som gir fuglen et mykt og harmonisk utseende.
Voksne tyrkerduer kjennes igjen på det smale svarte halsbåndet i nakken, som er kantet av en tynn hvit stripe. Ungfuglene mangler denne karakteristiske halsringen og har en jevnere, mer ensfarget fjærdrakt.
Tyrkerdua stammer opprinnelig fra Sør-Asia, men har i løpet av 1900-tallet spredt seg til store deler av Europa. I dag er den en velkjent gjest i byer, tettsteder og hager. Tyrkerduer lever som regel i livslange par, og den rolige, rytmiske «du-duu-du»-lyden er for mange et sikkert tegn på vår og sommer.
Bildegalleri
Specifikasjoner
| Vitenskapelig navn |
Streptopelia decaocto
|
|---|---|
| Familie |
Columbidae
|
| Leveområde |
Tyrkerduen finnes særlig i Sør-Norge og er nært knyttet til byer, tettsteder, parker, hager og andre åpne områder nær bebyggelse. Den er vanligst i lavlandet og i områder med et relativt mildt klima. De fleste er standfugler og blir i området hele året, men kan streife omkring og samles i flokker utenfor hekketiden.
|
| Føde |
Tyrkerduen lever hovedsakelig av frø og korn, men spiser også bær og grønne plantedeler. På fôringsplassen spiser den gjerne korn, solsikkefrø og ulike frøblandinger. Den leter ofte etter mat på bakken og spiser derfor gjerne fra bakken eller et større fôringsbrett.
|
| Høyde |
31cm
|
| Vekt |
150-225g
|
| Levetid |
1 - 17 år
|
| Hekketid |
Mars–april
|
| Reir |
Tyrkerduen bygger et enkelt plattformreir av kvister i trær og busker og av og til på egnede, beskyttede steder på bygninger. Reiret kan virke overraskende spinkelt sammenlignet med reirene til mange andre fugler. Tyrkerduen bruker vanligvis ikke lukkede fuglekasser, så trær og tette busker gir de beste naturlige reirplassene.
|
| Lyd |
Tyrkerduen er særlig kjent for sin karakteristiske, tredelte kurring, som den gjentar igjen og igjen fra et tre, hustak eller en annen høytliggende sitteplass. Under flukt kan den også gi fra seg et hest, nasalt rop som høres overraskende annerledes ut enn den myke kurringen.
|
| Kjennetegn |
Tyrkerduen har en lys beigegrå fjærdrakt, lang hale og et smalt svart halsbånd i nakken. Voksne fugler har rødlige øyne og rosarøde bein. Hanner og hunner er svært like. Ungfuglene mangler i begynnelsen det karakteristiske svarte halsbåndet.
|
| Avkom |
Tyrkerduen legger vanligvis 2 hvite egg. Den kan få flere kull i løpet av året.
|
Ofte stilte spørsmål om Tyrkerdue
Hva er forskjellen på en tyrkerdue og en bydue?
Tyrkerduen er slankere og lysere enn byduen, med jevnt beigegrå fjærdrakt og en smal svart ring i nakken. Unge fugler mangler fortsatt denne nakkeringen. Sangen avslører den også: et trestavet koo-KOO-koo med trykk på den andre stavelsen.
Hvor mange ganger hekker tyrkerduen i året?
Tyrkerduer får vanligvis 2–4 kull i året, noen ganger helt opptil 5, hver gang med 2 hvite egg. Få fugler formerer seg så raskt: unger fra det første kullet kan ofte selv begynne å hekke bare noen måneder senere. Hekkesesongen starter allerede i mars.
Siden når har tyrkerduen levd i Norge?
Tyrkerduen kom til Norge som en del av artens raske ekspansjon nordover i Europa på 1900-tallet. Den etablerte seg som hekkefugl i Sør-Norge i andre halvdel av århundret og finnes særlig i tettsteder, byer og jordbruksområder.
Hvilket fôr kan du gi en tyrkerdue?
Frø er grunnlaget for kosten, supplert med bær og grønne plantedeler. I hagen spiser tyrkerduen gjerne strøfôr med korn og frø, enten fra bakken eller et fuglebrett. Denne fredelige duen oppsøker særlig om vinteren steder der det finnes rikelig med mat.